Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa.
Disse anbefales influensavaksine.
Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse, hjerneslag og forverring av mange kroniske grunnsykdommer. Sykehusinnleggelse er nødvendig ved alvorlige komplikasjoner av influensa. Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Noen år kan så mange som 2000 personer dø på grunn av influensa. Influensavaksinen kan redde mange av disse.
Grupper som anbefales influensavaksine
Influensavaksine anbefales spesielt for:
- Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
- Alle fra fylte 65 år
- Gravide i 2. og 3. trimester, og gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko
- Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
- Barn og voksne med:
- kronisk lungesykdom (inkludert astma),
- hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
- diabetes type 1 og 2
- leversvikt eller nyresvikt
- kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
- nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
- svært alvorlig fedme (KMI over 40)
- annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)
I tillegg anbefales influensavaksine til:
Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.
Saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl i henhold til risikonivå 3 i Mattilsynets Plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa. For begrunnelse se egen artikkel: Sesonginfluensavaksine til personer i fjørfenæringa ved utbrudd av fugleinfluensa
Du kan lese mer om influensavaksine i Vaksinasjonsveileder for helsepersonell
Vaksine kan hindre utvikling av alvorlig sykdom
Eldre og personer med kroniske sykdommer har større sannsynlighet for å bli alvorlig syke av en influensainfeksjon enn resten av befolkningen. Lungebetennelse er en vanlig komplikasjon.Ved alvorlig influensa kan organsvikt og behov for pustehjelp gjøre sykehusinnleggelse, eventuelt intensivinnleggelse, nødvendig.
Personer med hjerte-/karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt og hjerneslag i influensasesongen. En influensainfeksjon kan også gjøre det vanskelig å kontrollere blodsukker for diabetespasienter og føre til forverring hos astmapasienter og andre med nedsatt lungefunksjon.
Vondt i muskler og ledd?
Naprapat Kay Åge ved Nitelva Helsesenter kan behandle deg med hurtig oppstart. Les mer om Kay-Åge her
Etter en influensa kan man oppleve en forverring av kronisk sykdom man allerede har. Noen får også varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom, og hjelpebehovet kan ofte øke så mye at de ikke lenger kan bo hjemme.
Influensavaksine kan hindre alvorlig influensasykdom og dermed bidra til å beskytte mot følgesykdom og varig svekket helse.
Pr 5/10-23:
Under følger tidligere fakta om sesonginfluensavaksinen 2022/23
Sesonginfluensavaksinene inneholder fire influensavirustyper – to A-stammer og to B-stammer. Influensavaksiner skiller seg fra andre vaksiner ved at de må tilpasses endringene hos virus og derfor oppdateres før hver sesong.
Effekten av influensavaksine varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at omtrent 6 av 10 av de som vaksineres er beskyttet mot influensasykdom. Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.
Les kunnskapsgrunnlaget for influensavaksine for mer informasjon om effekten av influensavaksiner.
Inaktiverte influensavaksiner
Inaktiverte influensavaksiner er ikke-levende vaksiner til injeksjon, som inneholder virusdeler eller rensede viruskomponenter fra fire influensavirus (tetravalent). Nedre aldersgrense er 6 måneder, og det er ingen øvre aldersgrense.
Adjuvantert inaktivert influensavaksine
Adjuvantert inaktivert influensavaksine er ikke-levende vaksine til injeksjon, som inneholder rensede viruskomponenter fra fire influensavirus (tetravalent). I tillegg inneholder den en adjuvans; et stoff som øker effekten av vaksinen ved å øke immunresponsen i kroppen. Vaksinen er ment for personer med svakt immunforsvar og er denne sesongen tilgjengelig for beboere i sykehjem og personer på venteliste til slik bolig. Nedre aldersgrense er 65 år.
Levende svekket influensavaksine
Levende svekket (attenuert) influensavaksine (LAIV) inneholder kuldeadapterte, temperaturfølsomme, svekkede influensavirus og administreres i form av nesespray. LAIV har nedre aldersgrense 2 år og øvre aldersgrense 17 år. Siden vaksinen er levende skal den ikke brukes til personer med klinisk immunsuppresjon eller til gravide.
Sammensetningen av sesongens vaksine
Verdens helseorganisasjon (WHO) har opprettet et nettverk av nasjonale influensasentre (NIC) som overvåker influensaaktivitet og anbefaler sammensetningen av neste sesongs vaksine. Det norske influensasenteret (NIC Norway), som ligger på Folkehelseinstiuttet, bidrar inn i dette arbeidet hvert år.
For sesongen 2022/2023 inneholder tetravalent influensavaksine (inaktivert og levende svekket vaksine) for den nordlige halvkule følgende virus, som er i tråd med WHOs anbefaling for vaksiner dyrket i egg:
- et A/Victoria/2570/2019 (H1N1)pdm09-liknende virus;
- et A/Darwin/9/2021 (H3N2)-liknende virus;
- et B/Austria/1359417/2021 (B/Victoria lineage)-liknende virus; og
- et B/Phuket/3073/2013 (B/Yamagata lineage)-liknende virus Tekst hentet fra fhi.no